Gå til innholdet
Tilbake til veiledningene
Veiledning Sist kontrollert: oktober 2026 5 min lesing

Oversette nettstedet: adresser, hreflang og gjennomlesing

Et oversatt nettsted trenger mer enn oversatt tekst: én adresse per språk, hreflang, lang-attributtet, en ordliste og en gjennomlesing før du publiserer.

Én adresse per språk

Gi hver språkversjon av en side sin egen nettadresse, for eksempel example.com/de/ og example.com/pl/. Google anbefaler separate adresser i stedet for å bytte språk på den samme adressen med informasjonskapsler eller nettleserinnstillinger. Undermapper, underdomener og landsdomener fungerer alle; adresseparametere som ?lang=de anbefales ikke. Google finner ut språket på en side ut fra det synlige innholdet, så hold teksten og navigasjonen på én side på ett språk.

hreflang: koble versjonene sammen

Med hreflang forteller du søkemotorer hvilke sider som hører sammen: med link-elementer i head-delen av siden, et HTTP-hode eller områdekartet. For Google er de tre måtene likeverdige, så én er nok. Et eksempel for en side på engelsk, tysk og polsk:

<link rel="alternate" hreflang="en" href="https://example.com/en/prices/" />
<link rel="alternate" hreflang="de" href="https://example.com/de/preise/" />
<link rel="alternate" hreflang="pl" href="https://example.com/pl/ceny/" />
<link rel="alternate" hreflang="x-default" href="https://example.com/en/prices/" />
  • Den samme blokken står på alle tre sidene. Hver versjon fører opp seg selv og alle de andre; peker B ikke tilbake til A, ignorerer Google taggene.
  • Bruk fullstendige adresser med https://, ikke bare /de/preise/.
  • Språkkoden følger ISO 639-1 (de, pl), eventuelt med en region etter ISO 3166-1 Alpha 2, for eksempel de-AT. En landskode alene er ikke gyldig.
  • x-default angir siden for besøkende hvis språk ikke passer til noen av versjonene dine. Google laget den for sider der man velger språk; mange nettsteder bruker hovedversjonen sin.

lang-attributtet

Angi språket på siden på html-elementet, for eksempel lang="en". Et avsnitt på et annet språk får sitt eget lang-attributt på elementet rundt det. Ifølge W3C bruker taleutdata, punktskriftoversettelse, stavekontroll, valg av skrift og orddeling denne informasjonen. Google skriver derimot at den ikke bruker hreflang eller lang-attributtet til å gjenkjenne språket på en side. Attributtet tjener altså nettlesere og hjelpemidler, og den synlige teksten må være på riktig språk.

Dette skal ikke oversettes

  • HTML-tagger og attributter: et oversatt klassenavn eller en oversatt href ødelegger oppsettet eller lenken.
  • Plassholdere som {name}, {{count}}, %s eller %1$d. De blir stående nøyaktig som de er, og forekommer nøyaktig én gang.
  • Nettadresser, filnavn, e-postadresser, kode og kortkoder som [contact-form].
  • Nøkler i språkfiler, for eksempel checkout.button.pay. Bare verdiene oversettes.
  • Merkevare- og produktnavn, med mindre du bevisst har valgt et lokalt navn.
Én ødelagt plassholder er nok
Blir %s til % s, eller blir {name} oversatt, viser siden rå kode eller en feil. Sjekk plassholderne etter hver oversettelse.

Språkfiler: .po, JSON og XLIFF

Apper, temaer og utvidelser har tekstene sine i språkfiler. I gettext-filer (.po) har hver oppføring en msgid (kilden) og en msgstr (oversettelsen); Plural-Forms-hodet sier hvor mange flertallsformer språket har. Polsk trenger tre, engelsk to. I i18n-JSON-filer blir nøklene stående, og bare verdiene endres. XLIFF har kilde og mål side om side, med id-er og merknader som må bli stående.

En ordliste for merkevare- og produktbegreper

Før den første oversettelsen bestemmer du hvilke begreper som skal stå uendret (merkevare-, produkt- og pakkenavn), og hvilke som alltid skal få den samme oversettelsen. Legg til tiltaleformen: du eller Sie på tysk, ty eller Pan/Pani på polsk. Slik holder du knapper, produktsider og e-poster konsekvente.

Maskinoversettelse: et utkast, deretter en morsmålsbruker

Maskinoversettelse gir deg et raskt første utkast, ikke en ferdig tekst. Googles retningslinjer mot søppelinnhold nevner innhentet innhold som gjøres om til mange sider ved automatisk oversettelse, med liten verdi for brukerne, som ett eksempel på misbruk av innhold i stor skala. Problemet der er masseproduserte sider uten verdi, ikke oversettelse i seg selv. Google skriver også at det gir en dårlig opplevelse å oversette bare menyen og bunnteksten mens hovedinnholdet blir stående på ett språk. Planlegg en gjennomlesing av en morsmålsbruker:

  1. 1Les teksten på siden, ikke bare i en tabell. Sammenhengen endrer betydningen.
  2. 2Sjekk tall, datoer, priser, enheter og kontaktopplysninger.
  3. 3Sjekk begrepene i ordlisten og tiltaleformen.
  4. 4Sjekk korte tekster: knapper, menypunkter og feilmeldinger blir ofte lengre eller tvetydige.

Ikke send besøkende videre automatisk

Google fraråder automatiske omdirigeringer basert på antatt språk eller sted for en besøkende, for eksempel IP-adresse eller nettleserspråk: de kan hindre mennesker og søkemotorer i å se alle versjonene. Sett en synlig språkvelger på hver side som lenker til den samme siden på de andre språkene, og la folk velge selv.

Arbeid med Do4U

Oversett HTML lar tagger, lenker, attributter og plassholdere stå uendret og sjekker deretter oppbyggingen; ordlisten i kontoen din holder merkevare- og produktnavn slik du vil ha dem. Verktøyet Språkfiler gjør det samme for .po-, JSON- og XLIFF-filer og lager flertallsformene i målspråket. Verktøyet Oversett tar seg av ren tekst og fører opp uklare avsnitt som merknader.

Do4U lager utkastet, du sjekker og bestemmer. La en morsmålsbruker lese det før du publiserer. En oversettelse er ikke noe løfte om flere besøkende.

Kilder